Mobilisering av intensivpasienter

Sammendrag

Mobilisering av intensivpasienter kan gi mange gunstige effekter, som forebygging av delir, styrking av muskler, skjelett, sanser og immunapparat, samt forebygging av nevromuskulær dysfunksjon. Dette medfører blant annet redusert liggetid i intensivavdeling og i sykehus (1-3). Komplikasjoner til mobilisering oppstår sjeldent, men når de oppstår er desaturasjon og hemodynamiske komplikasjoner de vanligste (4, 5). Mobilisering innenfor intensivbehandling er definert som alt fra passiv bevegelse ved sengeleie, leieendringer i seng / forflytning, og til aktiv mobilisering der pasienten er deltagende i forbindelse med aktivisering, forflytning eller er stående/ gående (6). Det er internasjonal konsensus om at mobilisering innen 48 timer er trygt og gjennomførbart, også for intensivpasienter (4). Likevel viser studier at intensivpasienter sjelden mobiliseres (1, 3).

Internasjonalt er det utarbeidet ulike retningslinjer som kan bistå behandlingsteamet ved vurdering av om mobilisering er trygt for den enkelte pasient. Det påpekes i retningslinjene at disse må brukes med utgangspunkt i klinisk skjønn og/ eller individuell tilpasning (4, 7). De fleste retningslinjene omhandler hovedsaklig den intuberte intensivpasienten, og ingen av dem forholder seg kun til ikke-intuberte pasienter.

Det finnes lite forskning på mobilisering av ikke-intuberte intensivpasienter.

Mobilisering av intens ivpasienter Tine Fjerdingby t.i.fjerdingby@gmail.com Vivian Nystrøm vivian.nystrom(at)hiof.no Ann-Chatrin Leonardsen ann.c.leonardsen(at)hiof.no Mobilisering hos disse pasientene er essensielt for å forebygge intubasjon, i tillegg til andre kjente komplikasjoner relatert til intensivoppholdet (8). Med utgangspunkt i sin tilstedeværelse 24/7 spiller intensivsykepleiere en sentral rolle ved observasjon, vurdering og mobilisering av intensivpasientene.